Tegnsetting ved direkte tale

Det finnes i utgangspunktet to måter å vise direkte tale på i en tekst, enten ved å bruke anførselstegn eller ved hjelp av replikkstrek.

Anførselstegn ved direkte tale

Anførselstegn kalles også for hermetegn, ev. gåsetegn, gåseøyne eller lignende. Nedenfor ser du eksempler som viser hvordan du skal vise direkte tale ved hjelp av anførselstegn:

“Det er riktig”, sa hun.

“Er det riktig?” spurte hun.

“Ja!” svarte hun.

Hun spurte: “Er det riktig?”

Hun svarte: “Ja!”

Hun sa: “Det er riktig.”

Spørsmålstegn og utropstegn står innenfor anførselstegnet, mens komma står utenfor.

Tankestrek ved direkte tale

Tankestrek kan brukes for å markere direkte tale. I så fall skal det se slik ut:

– Du må nok vaske opp etter middagen, sa far til Per.

– Jeg lager gjerne middag, sa Per, – men da får du rydde opp.

Jeg anbefaler sterkt at du bruker anførselstegn. Det er flere grunner til det. Du må blant annet alltid bruke anførselstegn når du siterer en tekst. Derfor kan det være like greit å venne seg til å bruke denne formen for tegnsetting først som sist.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.