United States of America

  • Her kan du se to intervjuer med to amerikanere fra helt forskjellige tidsperioder.  De forteller og reflekterer rundt hverdaglivet deres.

USA, Den Kalde Krigen

Den kalde krigen var en konsekvens av det spente forholdet mellom USA og Sovjetunionen. Den varte i flere tiår, men kom aldri til en dirkete væpnet konflikt. USA og sovjet hadde vært allierte under andre verdenskrig. Men etter at de vant over tyskerne, ble de politiske uenighetene veldig tydelige. USA og Sovjetunionen ble begge stormakter i verden etter at de sto igjen som seierherrer etter andre verdens krig.

Før den kalde krigen

Territoriekampen

De tidligere partnerne i alliansen som gikk seirende ut av krigen hadde i utgangspunktet svært motstridene politiske, ideologiske og økonomiske synspunkter og disse forskjellene kom raskt til overflaten etter andre verdenskrig. Dette kommer tydelig frem i territoriekampen hvor USA, Frankrike og Storbritannia stod på den ene siden og Sovjetunionen på den andre da de delte Berlin og Tyskland mellom seg. Resten av Europa ble etter hvert delt inn i øst og vest, der østblokken fikk beskyttelse av Sovjetunionen og vestmaktene av USA.

USA begynner å frykte kommunisme

USA trakk seg tilbake over Atlanterhavet, men tok med seg mange av Europas fremste forskere. Mange hadde allerede hadde flyktet ditt. Dette førte til at USA ble stedet for ny teknologi og våpenutvikling, blant annet atomvåpen. Noe annet de tok med seg var de gamle fiendebildene, men nå var nazistene byttet ut med kommunister. Mistroen til Sovjetunionen generelt og kommunister spesielt, ledet til noe mange i dag snakker om som en paranoia.

Fra og med Sovjetunionen sprengte sin egen atombombe i 1949 ble USA svært opptatt av å verne sine innbyggere. Styresmaktene gikk til og med så langt som å overvåke innbyggerne i miljøer som de tenkte hadde kommunistiske sympatier. For eksempel var det mange Hollywoodstjerner som fikk karrieren sin ødelagt av spekulasjoner og grunnløse mistanker.

Hollywood ble spesielt rammet av denne overvåkningen, på grunn av Hollywoods makt over publikum. Denne paranoiaen blir kalt  ”The red scare” eller ”Mccarthyismen” etter republikanske senatoren Joseph McCarthy som ledet denne overvåkingen. (Les mer om mccarthyismen her: https://www.britannica.com/topic/McCarthyism)

USAs utenrikspolitikk

USA ville ikke sitte stille å se på at Europa skulle bli helt oppslukt av kommunistisk dominans. Og strakk seg der for langt for å binde Vest-Europa til seg, både politisk og økonomisk. Dette vises for eksempel i Trumandoktrinen. Amerika hadde som sin plikt å hjelpe frie nasjoner i sin motstand mot undertrykkende krefter. Marshallhjelpen er et eksempel på hva USA gjorde for å nå målene til Trumandoktrinen. Den lovte lån om penger til kapitalistiske europeiske land mot at de brukte disse pengene ti å kjøpe amerikanskproduserte varer for å gjenoppbygge samfunnet. Dette skapte mange jobber, og gjorde slutten av 40-tallet og 50-tallet til en periode med stor økonomisk vekst i USA.  Denne veksten varte helt til 70-tallet.

Under den kalde krigen

Økonomsik vekst

Denne økonomiske veksten i landet gjorde slik at forskingen på atomvåpen ikke gikk utover innbyggerne i USA, slik som det gjorde i Sovjetunionen. Økonomien til innbyggerne ble bare bedre og bedre. Middelklassen ble større, og de fleste flyttet inn til ”suburbs”. USA produserte flere tusen atomvåpen under den kalde krigen for å opprettholde terrorbalansen. Terrorbalansen var en delt frykt om at hvis motstanderen hadde bedre våpen, risikerte de å bli angrepet. Det kom aldri til noen atomkrig på grunn av prinsippet om Gjensidig Total Ødeleggelse. Dette var den største trusselen under den kalde krigen, og det som holdt konflikten gående. USA og Sovjetunionen konkurrerte på flere områder innen forskning og utvikling av teknologi. Det var jo våpenkappløpet som jeg har nevnt, men også romkappløpetet. Det å komme seg ut i verdensrommet var viktig for disse to stormaktene, fordi det markerte territoriet og makten deres.

Politiskedemonstrasjoner

Den kalde krigen varte i mange år, og det var mye som skjedde i USA i denne tidsperioden som ikke var tilknyttet forholdet til Sovjetunionen. Mange ble mer opptatt av rettighetene sine og det var flere politiske bevegelser, for eksempel borgerrettskampen og kvinnekampen. Disse bevegelsene åpnet opp for normalisering av demonstrasjoner mot USAs politikk,  som igjen banet veien for senere demonstrasjoner mot Vietnamkrigen og USAs utenrikspolitikk.

Gikk imot hverandre

Som sagt var ikke den kalde krigen en væpnet krig, men USA og Sovjetunionen hadde en tendens til å gå imot hverandre i andres kriger, og forsterke forskjellene mellom partene der, f.eks. i Koreakrigen og Vietnamkrigen. De begrunnet sin deltakelse i disse asiatiske krigene i dominoteorien. Det er teorien om at hvis et land fikk kommunistisk dominans vil landene rundt følge etter, og sovjet ville få flere tilhengere og alliansepartnere.

USA ønsker flere tilhengere

USA var opptatt av tilhengere og alliansebygging med det de kalte den frie verden, det vil si alle land som ikke er kommunistiske. I 1949 ble NATO stiftet. NATO var primært en sikkerhetspakt mellom deltakerlandene. NATO fokuserte på å ha et bra forsvar mot angrep fra land som ikke var med i pakten. Hvis en ble angrepet ble alle angrepet. Som et svar på NATOs stiftelse ble Warszawapakten stiftet seks år senere. Sovjetunionen trakk med seg de østeuropeiske landene og de skrev under Warszawapakten i 1955. Dette forsterket igjen forskjellene og kampene mellom øst og vest, og Øst-Europa ble sett mer på som farlige.

Hollywood

Hollywood framstilte ofte den farlige russeren i filmene sine. James Bondserien som startet på 60-tallet, var ofte med en russisk fiende som den vestlige spionen måtte vinne over. Dette skapte et fiendebilde hos innbyggerne i USA, og kan bli sett på som propaganda.

Etter den kalde krigen

Nedrustning

Den kalde krigens slutt startet med at Gorbatsjov og Reagan undertegnete en nedrustningsavtale kalt INF-avtalen i 1987. De kom til en enighet og det er flere grunner til dette. Men den mest utlysende er sovjets mangel på økonomisk støtte til atomvåpen forskning. Denne forskningen var jo det som holdt den kalde krigen i gang. Da Berlin muren ble revet i 1989, ble dette sett på som et symbol på det bedrende forholdet mellom Sovjetunionen og USA.

Hvem vant krigen?

Det er vanskelig si hvem som vinner en krig, spesielt når det ikke er en væpnet krig. Det var ingen som vant den kalde krigen, USA brukte 5.5 billioner dollar på atomvåpen forskning, heldigvis ble disse våpnene aldri brukt. Flere tusen amerikanere mistet også livet i krigene i Sørøst-Asia.

Fiendebildet forandret seg

Mange amerikanere syntes det var vanskelig å bli vant med ideen om det ikke var noen kald krig lenger. Siden 1945 hadde amerikanere blitt matet og levd med mccarthyisme og antikommunisme. Det ble et slags tomrom når de ikke hadde en hovedfiende, da de ble stående alene som den eneste supermakten. Men da 9/11 skjedde fikk de på en måte en ny fiende i kampen mot terror. Det er en annen type fiende. Før hadde de hatt en stor farlig fiende, østblokken. Mens nå oppsto en situasjon med flere små terrorceller i mange små land. Det var lettere for dem å ha en ”hoved fiende”, enn flere små.

Konklusjon

Jeg vil si at den kalde krigen har hatt stor påvirkning på USAs økonomi, politikk utforming, kultur og USAs selvbilde som fri supermakt med fiendebilder. USA er fortsatt ledene på forsknings fronten, og er fortsatt stor aktør i utviklingen av våpenteknologi. USA og Russland har et komplisert forhold også i dag. Det sies at deres president Putin var med å påvirke den nylige amerikanske valgkampen.

kilder:

.

Sosiale medier er digg!

Sjekk skolegreier på andre sosiale medier også. Og lik gjerne Facebook-siden min, Skole er digg! (Linken finner du rett nedenfor.)