Tegnsetting ved direkte tale

2. oktober 2017
Posted in Norsk
2. oktober 2017 Arne Midtlund

Tegnsetting ved direkte tale

Det finnes i utgangspunktet to måter å vise direkte tale på i en tekst:

  • Anførselstegn
  • Tankesstrek

Anførselstegn ved direkte tale

Anførselstegn kalles også for hermetegn, ev. gåsetegn, gåseøyne eller lignende. Nedenfor ser du eksempler som viser hvordan du skal vise direkte tale ved hjelp av anførselstegn:

“Det er riktig”, sa hun.

“Er det riktig?” spurte hun.

“Ja!” svarte hun.

Hun spurte: “Er det riktig?”

Hun svarte: “Ja!”

Hun sa: “Det er riktig.”

Spørsmålstegn og utropstegn står innenfor anførselstegnet, mens komma står utenfor.

NB! Legg merke til at det IKKE skal være stor bokstav etter anførselstegn – selv om mange skriveprogram automatisk endrer dette. Stor forbokstav skal bare stå først i en setning eller et egennavn.

Tankestrek ved direkte tale

Tankestrek kan brukes for å markere direkte tale. I så fall skal det se slik ut:

– Du må nok vaske opp etter middagen, sa far til Per.

– Jeg lager gjerne middag, sa Per, – men da får du rydde opp.

NB! Legg merke til at det er vanlig med linjeskift og ny tankestrek, for å markere at en ny person har ordet. Det er også et mellomrom mellom tankestreken og selve replikken.

Jeg anbefaler sterkt at du bruker anførselstegn. Det er flere grunner til det. Du må blant annet alltid bruke anførselstegn når du siterer en tekst. Derfor kan det være like greit å venne seg til å bruke denne formen for tegnsetting først som sist.

, , ,

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Sosiale medier er digg!

Sjekk skolegreier på andre sosiale medier også. Og lik gjerne Facebook-siden min, Skole er digg! (Linken finner du rett nedenfor.)