Språk er makt

3. oktober 2012
Posted in Norsk
3. oktober 2012 Arne Midtlund

Språk er makt

Skrevet av Marlene E. Lyngstad

Språk er en av menneskets mest brukte måter å kommunisere på. Verbalt språk, kroppsspråk og mimikk er de tre måtene vi bruker for å formidle noe når vi utveksler kunnskap eller informasjon. Både ord og kroppsspråk kan ha større innvirkning på samfunnet enn det de fleste kan tro. Språk er for eksempel det viktigste virkemidlet i reklame, som det står i kontekst , og det er ikke alltid lett å skjønne hvorfor en reklame appellerer til en. I følge kontekst viser undersøkelser at 60-80 prosent av det inntrykket du etterlater deg når du møter nye personer eller skal ha en muntlig framføring, er kroppsspråket. Dette er det kanskje ikke så mange nordmenn som tenker over i den utseendefikserte verdenen vi lever i i dag.

Hver dag står menneskeheten ovenfor store problemstillinger i samfunnet som skal løses. Det er politikernes jobb å finne løsninger på disse utfordringene, men løsningen innebærer ofte hjelp fra hele folket. For å få til en forandring må flere mennesker engasjeres, og da er språk et av de beste hjelpemidlene. Språk er noe alle må forholde seg til, og dermed noe som angår de fleste. Jeg mener at språk kan påvirke menneskers syn på alt fra verdispørsmål til prioriteringer i samfunnet. Muligheten til å påvirke er noe mange ser på som definisjonen på makt, og det er dette jeg skal argumentere for i denne teksten.

Politikernes jobb er å fremme sine egne meninger og synspunkter og få motstanderens argumenter til å virke fattige. For å klare dette må de beherske språk. En som er god til å snakke for seg kan overbevise folket om at det hun sier er det rette. En god politiker bør ha gode argumenter som inneholder både vitenskapelig bevis og troverdige beretninger om hvilke positive konsekvenser den endringen hun mener er nødvendig kan medføre. Hvis hun mangler dette, kan hun virke lite troverdig og dermed miste innflytelse. Men for å virkelig vinne folks tillit bør en god politiker også ha en slags trygghet og selvsikkerhet når hun snakker. Dette kalles retorikk, og var faktisk regnet som en egen kunstart i antikken for mer en 2000 år siden.

Et godt eksempel på hvordan en politiker som er god til å snakke for seg kan påvirke, er Adolf Hitler. Han overbeviste store deler av Tysklands befolkning på 30-tallet med sine beretninger om et ”bedre” samfunn. Nå er de aller fleste enige om at det Hitler gjorde var galt, men på den tiden klarte han å overbevise tyskerne om at det han ville oppnå var positivt.

Det er ikke bare politikere som kan se fordeler i å beherske språk. Alle former for stillinger hvor man skal ha en lederrolle, trenger å beherske språk. Lærere trenger et språk som kan motivere barn til å lære og regissører trenger å beherske språk for å få fram budskapet sitt i filmer. Som menneske er det generelt en fordel å kunne bruke språket riktig. For det en sier kan faktisk ha større innvirkning på omgivelsene enn det man kan tro.

Som et menneske har alle ansvar for å være snille mot dem rundt seg og ikke såre andre. Hvordan en snakker med andre og ordlegger seg er avgjørende for at andre skal oppfatte en som en snill person. I og med at ord ikke setter fysiske spor, er det vanskelig å kontrollere hvordan virkning det folk sier til hverandre kan ha. Ord kan bety forskjellige ting for menneskene man snakker til, og det er derfor viktig å være forsiktig med hva man sier til hvem. Skjult mobbing er for eksempel et stort problem i dagens skoler, og ifølge Senter for atferdsforskning har mobbing blant elever på skoler økt. Det kan være alt fra grov ordbruk til nedsettende bemerkninger. Kroppsspråk er også en viktig faktor til skjult mobbing og er enda vanskeligere å kontrollere. Dette kommer av at det er vanskelig å for eksempel finne nyansene mellom ondartet utfrysning og ugjennomtenkt iver etter å snakke med vennene sine. I store grupper er det lett at en kommer utenfor, og da er det ikke alltid like enkelt å finne ut om andre i gruppen ikke har inkludert med hensikt, eller om personen rett og slett er blitt glemt.

På 1970-tallet satte det i gang en kvinnebevegelse som ville sette fokus på urettferdigheter mellom kvinner og menn. Man fant da ut at en måte å rette på disse urettferdighetene, var igjennom å endre det muntlige og skriftlige språket. Det er mange som ser på dette som unødvendig. De mener at språket ikke har til hensikt å diskriminere eller at det ikke nytter å henge seg opp i små bagateller som formuleringer i muntlig tale. Dette er ikke språkrådet enig i, og på nettsiden sprakrad.no fins det faktisk en veiledning til hvordan du igjennom språket kan bidra til et mindre skjevt kjønnsrollemønster. Der foreslås det flere punkter som kan endre språkbruket i en mer likestilt retning, for eksempel: ”Bruk kjønnsnøytrale ord når det er tale om begge kjønn, eller når du ikkje veit kva kjønn det gjeld” eller “ Behandle kvinner og menn parallelt så begge kjønn blir synlege”

Det har blitt mer likestilling mellom kjønnene i samfunnet de siste 50 årene og nye ord som ”alenepappa” og ”barnehageonkel” har blitt innført. Det norske språket forandrer seg etter sosiale og ideologiske endringer i samfunnet. I 1989 ble det for eksempel tillat med bruk av ”hun” som kjønnsnøytralt pronomen. Jeg sier sosiale og ideologiske endringer fordi jeg ser på det med at kvinner og menn skal være likestilte som en almen verdi i Norge i dag. På samme måte som at de fleste i Norge er imot forskjellsbehandling på bakgrunn av rase eller religion.

Det jeg prøver å komme fram til er at alle bør tenke over hva de sier, for det du velger å uttrykke kan påvirke omgivelsene dine og hvordan du selv oppfattes av andre. Velg ord med omhu. Jeg tror på at endringer i språket kan bidra til endringer i samfunnet også (og hvis du ser godt etter kan du se at jeg har prøvd å bruke noen av de rådene språkrådet tipset om i veiledningen til mindre skjevt kjønnsrollemønster i denne teksten). Forandringer i samfunnet skaper nye ord, nye begreper og nye regler. Dette sier noe om hvor viktig språk er, og du er med på å påvirke det. Som en klok mann en gang sa: ”språk er makt”.

Kildeliste
Lars Tore (28.20.07) Språk er makt, wordpress.com URL:http://iqlayser.wordpress.com/2007/10/28/sprak-er-makt/ (nedlastet: 04.09.12)
Ukjent (1997) Kjønnsbalansert språk, senter for norsk likestilling og norsk språkråd URL:http://www.sprakrad.no/nb-NO/Sprakhjelp/Raad/Kjoenn/ (05.09.12)
Toril Swan (1997) Kjønn, språk og ideologi, norsk språkråd URL:http://www.sprakrad.no/nb-NO/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_1997/Spraaknytt_1997_4/Kjoenn,_spraak_og_ideologi/ (05.09.12)
Julie Jacobsen (2011) Speil, speil på veggen der…, UiO: psykologisk institutt
URL: http://www.sv.uio.no/psi/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2011/kroppsbilde.html
Ruth Vatvedt Fjeld (1998) Språk, kjønn og likestilling, Norsk språkråd URL:http://www.sprakrad.no/nb-NO/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_1998/Spraaknytt_1998_3/Spraak_og_kjoenn/ (05.09.12)
Arne Midtlund (2006) Hvordan oppgi kilder i teksten, midtlund.com URL:http://midtlund.com/2006/11/10/hvordan-oppgi-kilder-i-teksten/ (06.09.12)
Ukjent (2012) Kommunikasjon, Wikipedia, den frie encyklopedi URL:http://no.wikipedia.org/wiki/Kommunikasjon (05.09.12)
Ukjent (2012) Makt, Wikipedia, den frie encyklopedi URL:http://no.wikipedia.org/wiki/Makt (05.09.12)
Ukjent (ukjent utgivelsesår) Mobbing, Senter for adferdsforskning URL:http://saf.uis.no/forskning/mobbing/ (06.09.12)
Harald Skjønsberg. 2008. Underveis, historie 10, s.82. Oslo: Gyldendal.
Kathinka Blichfeldt, Tor Gunnar Heggem, Ellen Larsen. 2006. Kontekst 10. Oslo: Gyldendal.

, ,

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Sosiale medier er digg!

Sjekk skolegreier på andre sosiale medier også. Og lik gjerne Facebook-siden min, Skole er digg! (Linken finner du rett nedenfor.)