Innvandring og norsk språk

3. oktober 2012
Posted in Norsk
3. oktober 2012 Arne Midtlund

Innvandring og norsk språk

Skrevet av Nora Hjelde El Mofty

Språk er mye forskjellig. Først og fremst er det et viktig hjelpemiddel for kommunikasjon. Men språk handler også om identitet og bakgrunn. I denne oppgaven fokuserer jeg mest på innvandring, norsk språk og status. Hvordan påvirker måten du snakker norsk på, statusen din i samfunnet?

Det er 547 000 innvandrere i Norge per i dag. Dette utgjør 13,1 % av Norges befolkning. Dette høres ikke så mange ut, men i Oslo er det 139 000 innvandrere, som utgjør så mye som 23 prosent av befolkningen (SSB, 2012, http://www.ssb.no/innvandring/). Innvandrere utgjør så stor del av befolkningen at de påvirker det norske språket i stor grad. Et eksempel på dette er ”kebabnorsk”, som blir mest brukt av ungdommer i Oslo. Det er til og med etnisk norsk ungdom som bruker dette språket til daglig.
(Erik Børresen, 2011-11-17, http://www.stud.hio.no/~s178776/radio/kebabnorsk2.mp3)

Språk og status
Mange innvandrere som kommer til Norge kan føle at de får en lavere status enn de hadde i sitt hjemland. Det er vanlig at innvandrere må jobbe i lavere stillinger enn de er kvalifisert for. Men statusfall kan også være knyttet til språk.

Det er akademikere som opplever størst statusfall. (UDI, rapport for år 2000, http://www.udi.no/upload/Publikasjoner/Integrering%20og%20rasisme/NyStart.pdf, S. 103)
Denne opplevelsen beskrives i skjønnlitterære tekster, som for eksempel i boka ”Kall det hva faen du vil” av Marjaneh Bakhtiari. I romanen, som er basert på personlige opplevelser, er statusfall knyttet til språk et av temaene. En av hovedpersonene i boka er Panthea, en kjent og respektert lege fra Iran.

Da hun flyttet til Sverige merket hun store forskjeller på sin egen status og makt i samfunnet. Folk hadde problemer med å forstå henne, som skapte problemer i jobbsituasjonen hennes. Hjemme i Iran hadde hun høy status, og folk hilste på henne som om hun var kongelig. I det sekundet hun landet på svensk jord be hun stemplet som ”innvandrer”. Noen så ned på henne, og noen syntes synd på henne. Det at folk syntes synd på henne var det verste for Panthea. Hun ville være selvstendig, og klare seg selv. Men dette var vanskelig, fordi hun ikke kunne språket. (Bakhtiari, Marjaneh(2006). Kall det hva faen du vil. N.W Damm&Søn.)

Rebekka Borsch fra Tyskland opplevde det å komme til Norge som innvandrer som svært vanskelig. Hun sier at det var lett å lære å skrive norsk, men det som var vanskeligst var å lære talemåten og de sosiale kodene i språket. Hun lurte på om det var for radikalt å si ”gruppa”, og om det var for fint igjen å si ”gruppen”. Slike problemstillinger er det nok mange innvandrere som står ovenfor, og som mange bruker veldig lang tid på å finne ut av.
(http/::www.imdi.no:Documents:Rapporter:PRINTVERSJON_Godt norska.pdf)

Det er ikke bare innvandrere som kan være usikre på hvordan man skal snakke, og på hvordan man oppfattes om man snakker på ulike måter. A-endelser blir ofte knyttet til østkanten, og en litt mer ”lett og ledig” talemåte. En-endelser blir knyttet til vestkanten, sosiale grupper og yrkesgrupper med høyere status. Bare disse to forskjellene på endelsene i ord, signaliserer mye om din identitet, hva du jobber som, og hvilket politisk ståsted du har.

Den største frustrasjonen for en innvandrer er vel kanskje når personen skal prøve å formidle et viktig budskap, og vil bli tatt seriøst. Uansett hvor viktig dette budskapet er, kommer det ikke ordentlig fram. Det er heller ikke morsomt å hele tiden få høre at du snakker så søtt, og har en søt aksent, når du prøver å ha en seriøs diskusjon som en voksen kvinne! (se Rebekka Borsch, se kilde over).

Konklusjon
Jeg tror det viktigste framover er å satse på norskopplæring for innvandrere, slik at de faktisk kan ha den jobben de er kvalifisert til. Jeg synes også politikk og samfunnsrelaterte saker skal bli lettere å forstå, slik at innvandrere kan integreres på andre måter enn bare å lære språket. Hvis man kan følge med på nyhetene og politiske debatter, får man en bedre forståelse for det norske samfunnet.

Jeg synes også det er viktig at innvandrere skal få jobber der de er sammen med nordmenn, og ikke bare jobber der man stort sett ikke trenger å snakke med andre. Eksempler på slike jobber er vaskehjelp og hushjelp. En innvandrer som for eksempel var kvalifisert til å være lege, men ikke kunne snakke norsk, kunne observert eller hjulpet legene på legekontoret. På denne måten kunne innvandreren bli kjent med de norske legenes miljø og metoder, og det ville bli enklere for personen å få jobb.

Jeg tror fortsatt språket kommer til å bli påvirket av innvandring, i en enda større grad. Språk er dynamisk, ikke statisk. Dette betyr at språket alltid er i endring, og kan forandre seg mye på bare noen år.

Språk er makt. Det kan trykke folk ned, og løfte andre høyere. Vanskelige ord og utrykk kan skille et menneske fra et annet. Jeg mener at alle bør prøve å fokusere på hva folk sier og hva slags budskap de har, heller enn hvordan folk snakker.

Kilder:
Rebekka Borsch(2011). Aksent som språklig slør. Oslo: IMDI. Url:
http://www.imdi.no/Documents/Rapporter/PRINTVERSJON_Godt%20norska.pdf
Kristin Henriksen(2011). Innvandring og innvandrere. Ukjent: Statistisk sentralbyrå. Url: http://www.ssb.no/innvandring/
Ukjent(17 august 2012). Somaliere i Norge. Ukjent: Wikipedia. Url: http://no.wikipedia.org/wiki/Somaliere_i_Norge
Erik Børresen(2011-11-17). Etniske norske snakker kebabnorsk. Ukjent: Journalen. Url: http://journalen.hioa.no/journalen/incoming/article58421.ece
Vedlegg, Radioreportasje: http://www.stud.hio.no/~s178776/radio/kebabnorsk2.mp3

, ,

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Sosiale medier er digg!

Sjekk skolegreier på andre sosiale medier også. Og lik gjerne Facebook-siden min, Skole er digg! (Linken finner du rett nedenfor.)