Sammenligning av islandsk og norsk, språkene som vokste fra hverandre

24. september 2012
Posted in Norsk
24. september 2012 Arne Midtlund

Sammenligning av islandsk og norsk, språkene som vokste fra hverandre

Skrevet av  Indiana Haraldsdatter Minde

Jeg skal nå ta for meg hvordan det har blitt færre likheter mellom de to skandinaviske språkene islandsk og norsk. Derfor skal jeg starte i tidsepoken som kalles urnordisk tid, for så og jobbe meg fremover mot vår tid og språkene vi har i dag. Jeg skal se hvordan de to landene har fått ulik innflytelse på språkene sine og hvordan de har bevart dem.

Den urnordiske tiden varte fra ca. år 200-500. Språket fra den tiden kan på mange måter minne om norrønt språk. De første som flyttet til Island og slo seg ned der var nordmenn, og året var 874. Fra dette årstallet og opp mot år 1050 var det en spalting av det urnordiske språket. Språket ble delt inn i gammelvestnordisk og gammeløstnordisk, der gammelnorsk og gammelislandsk utgjorde det gammelvestnordiske språket. I begynnelsen var dette en deling av dialekter, men siden utviklet det seg til å bli ulike språk. Norsk og islandsk startet altså som samme språk.

 Utviklingen av det gammelislandske språket begynte ved slutten av 900-tallet. Både norsk og islandsk språkhistorie kan deles inn i tre perioder. Under de første to periodene var det små forskjeller mellom språkene, og utviklingen var ikke så veldig stor. I motsetning til de østnordiske språkene beholdt de flere diftonger i det vestnordiske språket. Dette kan man også se i dag. På norsk og islandsk heter det stein og steinn, mens det på svensk og dansk heter sten. Fra 1350 og utover ble det derimot store forandringer, og begge språkene utviklet seg mer og mer til å bli de språkene vi kjenner i dag.

 Samtidig ble det latinske alfabetet innført i Norge og på Island, men det ble fortsatt brukt runer. Det ble imidlertid mindre og mindre av runer etter hvert, og omkring år 1300 forsvant systemet med runer i Norge. På Island forsvant runene først ved reformasjonen på 1500-tallet.

 Etter dette skillet fortsatte språkene å utvikle seg i hver sin retning. I Norge har det vært ulike endringer i kulturen, og landet har vært under andre lands styre. Dette har vært med på å påvirke språket vårt. Under Hansatiden fikk Norge mye innflytelse fra Tyskland. Deretter kom dansketiden, og under en periode var det norske språket bare muntlig, fordi det ble skrevet på dansk i Norge.

 Island har vært under både Norge og Danmark. Selv om de har bevart sitt eget språk veldig godt, er det obligatorisk å lære dansk i den islandske skolen.  Grunnlaget for dette er Islands historie med Danmark, og muligheten til bedre kommunikasjon med de andre skandinaviske landene. Engelsk har også tatt noe av denne rollen, men med tanke på hvor stor forskjellen er mellom islandsk og de andre skandinaviske språkene, er det praktisk at islenderne kan snakke dansk. De har imidlertid deres egen versjon av dansk, med en islandsk aksent. Denne språkformen blir ofte kalt skandinavisk, og det er enkelt å forstå for både nordmenn og svensker.

Andre språk har ikke hatt like stor påvirkning på det islandske språket. Fordi de har beholdt så mye av gammel grammatikk og gamle ord, er de et av de best bevarte språkene i Europa. Et eksempel er bokstaven þ (uttales som th, som i det engelske ordet “thing”) som er bevart fra det norrøne språket.

En annen viktig forskjell og faktor til at språkene stadig er forskjellige er at Island er veldig strenge når det kommer til nye ord. En av grunnene til hvorfor islenderne verner så mye om språket sitt, er at de er en liten nasjon og at språket er en stor del av identiteten. Ordet computer/datamaskin ble på islandsk satt sammen av eksisterende, islandske ord, til å bli et helt nytt et. På islandsk heter det tölva. Ordet kommer fra ordene tala/tölur (flertall) som betyr tall, og völva, som betyr spåkvinne. Historien bak ordet er at det i begynnelsen ble sagt at datamaskinen hadde en magisk evne til å regne.

 Selv om det er viktig for islenderne å bevare språket, blir også deres språk påvirket. Et eksempel på dette er at det i vest blir brukt bløte konsonanter, men at den helt bløte uttalen har falt litt bort. Dette er på grunn av påvirkning fra medier.

 På Island er språket en stor del av kulturen, og det er en klar politikk om hva som skal gjøres for å holde språket ved like. Både i Norge og på Island henger språket i tråd med historien, med norrønt språk og vikingtid. Derfor står språket sentralt i begge landenes kulturer.

Hvis man ser på de to norske hovedmålene, vil man se at nynorsk er det som ligner mest på islandsk. Dermed kan man gå ut ifra at dialektene i  større grad har beholdt den gamle norsken. Allikevel er det i dag enklere for en nordmann å forstå en danske eller en svenske enn det er å forstå en islender. Konklusjonen blir dermed at norsk og islandsk har kommet fra samme utgangspunkt, men at de har vokst fra hverandre.

Kilder:

Kilder brukt for å dobbeltsjekke informasjon:

, ,

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Sosiale medier er digg!

Sjekk skolegreier på andre sosiale medier også. Og lik gjerne Facebook-siden min, Skole er digg! (Linken finner du rett nedenfor.)