Banning; en berikelse av språket eller en uting?

24. september 2012
Posted in Norsk
24. september 2012 Arne Midtlund

Banning; en berikelse av språket eller en uting?

Skrevet av Joel B. Marambio

Du husker kanskje at som liten ble du fortalt at banning var noe forferdelig og at bare dumme folk bannet? Men beriker ikke banning det norske språk i større grad? Eller er det noe som ødelegger det norske språk?

Det er ingen tvil om at banning kan hjelpe med å frembringe et budskap, om det er for å understreke et ønske eller vise avsky for noe. Eller kan det være slik at banning, på sikt, kommer til å ødelegge språket vårt? Er det slik at nordmenn etter hvert kommer til å få et dårligere ordforråd dersom vi fortsetter å banne? Mange mener at banning bør fjernes fra bøker og tv, og at ungdommen blir oppdratt i et samfunn som oppfordrer til banning. Det er jo lett å se hva de mener, i nærmest alle filmer er det banning, både på engelsk og norsk.

Det er andre som mener at banning kun beriker språket vårt og at man bør ha et friere forhold til banning ovenfor barn. De mener at man bør sette større fokus på når, hvorfor og hvor man kan bruke disse ordene, ikke bare si til barna at slik får de ikke lov til å snakke. I de fleste miljøer barn kan vokse opp i, kommer de før eller siden til og bli introdusert for banning. Så da mener de at det er bedre å introdusere barna for banneordene og forklare dem om banning under kontrollerte omgivelser.

Forskjeller og røtter

Norsk banning har også geografiske forskjeller. I Nord-Norge er det f.eks. mye mer akseptert å banne, de har også en mer etablert kultur for det. Det er mer naturlig for en nordlending å si «sjarkhora» enn det er for en østlending, som kanskje vil ty til den mer tradisjonelle «faen». Det er i tillegg variasjoner i hvordan man banner. I Oslo har det blitt populært å banne på andre språk, som arabisk, urdu osv. I Nord-Norge er det mer vanlig å kombinere referanser til det kvinnelige kjønnsorganet og fiskenæringen, som f.eks. «slogfitta».

Man skulle ikke tro det, men mange banneord stammer fra kristendommen. «Faen» kommer f.eks. fra «Fanden», som henviser til Djevelen. Noen kraftuttrykk som også har sine røtter i kristendommen, men som av mange allikevel ikke karakteriseres som banning, er f.eks. «jaggu», «neigu» og «jøsses». Grunnen til dette kan være at Norge var et veldig kristent land før, og at kirken satte et stort fokus på helvete og dens pinsler. Folk ble redde og begynte å ønske det over på andre. Ord som «herregud», «jøsses» og «jaggu» kunne påkalle Guds beskyttelse, og det kjente uttrykket «prosit» ble faktisk brukt som en beskyttelse mot Djevelen. Mange kristne mener at banning er en synd, fordi du misbruker Guds navn eller kaller på Djevelen.

En berikelse?

hahaProblemet for de som ønsker at deres barn skal slippe å høre banning, eller begynne med det selv, er at banning er overalt i samfunnet. Filmer, bøker og artister bruker ofte banneord. På denne måten blir det forherliget, og barn vokser opp med at banning er kult og gir respekt blant venner i noen miljøer. På denne måten kan barn vokse opp med et snevert ordforråd ettersom de er vant med å utrykke seg gjennom banning. Enkelte frykter at banningen på sikt vil ødelegge språket fordi folk mister evnen til å ytre meninger og ønsker uten å banne.

Banning kan også ha en positiv effekt på språket, ettersom det oppfordrer til en viss kreativitet. Folk vil alltid prøve å komme på nye og kreative banneord for og best beskrive sin situasjon, eller for å fornærme på nye og finurlige måter. Dette kan da bidra til at språket utvikler seg fordi man finner opp nye ord og utrykk. Det er også bevist at banning er sunt. En skikkelig utblåsning er faktisk bra for deg i ny og ne, istedenfor å holde sinnet inne. Så selv om det kanskje ikke utvikler språket, så er det sunt å banne.

En konklusjon?

Banning er utvilsomt noe man ikke kommer utenom i livet, og mesteparten av befolkningen ville heller ikke vært foruten. Vil banning hjelpe det norske språk ved å skape kreative og artige nye uttrykk? Eller vil banning fordumme språket vårt litt etter litt? Som nevnt tidligere er det bevist at banning nå og da er sunt, men kanskje vil mennesker finne bedre måter å utrykke sinne eller skuffelse på? Og er det slik at banning kun er forbeholdt den primitive delen av befolkningen, eller er banning noe som alle gjør? Banning blir ofte sett på som en simpel ting, som bare dumme folk gjør. Men den smarte delen av Norges befolkning har vel like mye grunn til å banne? Kommer banning til å bli utdødd i noen miljøer?

Faen om jeg veit.

Kilder:

,

Legg inn en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Sosiale medier er digg!

Sjekk skolegreier på andre sosiale medier også. Og lik gjerne Facebook-siden min, Skole er digg! (Linken finner du rett nedenfor.)