Den første verdenskrigen

12. november 2004
Posted in Samfunnsfag
12. november 2004 Arne Midtlund

Den første verdenskrigen

Den første verdenskrigen påvirket i veldig sterk grad vår del av verden. Det er veldig komplisert å si noe kort og enkelt om hva som startet første verdenskrig. Den utløsende faktoren og selve krigsutbruddet er det stort sett enighet om. Som man kan lese på Wikipedia:

Den 28. juni i 1914, ble Erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike, nevøen til keiser Franz Joseph, arving til den østerriksk-ungarske tronen, drept i Sarajevo, av attentatmannen Gavrilo Princip. Princip var leder av en gruppe angripere kalt Unge Bosnia, med støtte fra Den sorte hånd.

Dette førte til at Østerrike-Ungarn erklærte krig mot Serbia i juli 1914. Hendelsen i Østerrike omtales ofte som selve starten på første verdenskrig, men da skuddene i Sarajevo falt, var allerede situasjonen uoversiktlig, kompleks og kaotisk I Europa. Og uansett kom omtrent 10 millioner mennesker til å dø som en følge av den første verdenskrigen.

Hvorfor ble det krig?

Ulike kilder vil ofte fokusere på ulike årsaker til første verdenskrig avhengig av hvilken metodikk og hvilket fokus historikerne har. Både læreboken vår og nettkilder som Wikipedia legger ofte vekt på følgende årsaker når de skal forsøke å beskrive årsakene til den første verdenskrigen.

Ideologiske årsaker

Veksten av nasjonalfølelse gjorde seg sterkt gjeldende. Europa var i tiden etter Napoleon preget av nasjonalisme. Språk, grenser, historie, folkets egenart og lignende ble stadig viktigere i folks bevissthet.

Samfunnsstrukturelle årsaker

Etter napoleonskrigene ble man på Wienkongressen (1814-1815) enige om en rekke prinsipper som skulle opprettholde maktbalansen i Europa. Samlingen av Italia og Tyskland skjedde noen tiår senere, og disse to nasjonene ble svært mektige.

Mange land i Europa konkurrerte om å ha flest kolonier. Tyskland var kommet på etterskudd i denne kampen, men nå ville de ha sin del. Dette gjorde spenningen mellom de ulike kolonimaktene og Tyskland høy.

Europa var preget av en komplisert vev av allianser. Sentralmaktene Tyskland og Østerrike-Ungarn og ententemaktene Frankrike, Russland og Storbritannia sto sammen på hver sin side. Det ottomanske riket (Tyrkia – 1914) og Bulgaria (1915) sluttet seg til sentralmaktene, mens bl.a. Japan (1914), Italia (1915) og USA (1917) sluttet seg til ententemaktene.

I tillegg til dette var de politiske forholdene i Østerrike -Ungarn uklare. Blant annet hadde Østerrike-Ungarn mange slaviske folkeslag innenfor sine grenser, og den russiske tsaren så på seg selv som slavernes beskytter.

Rustningskappløpet

Noen historikere mener at rustningskappløpet mellom sentralmaktene og ententemaktene var skyld i krigen.

Skuddene i Sarajevo kunne bare utløse krigen fordi man hadde nok våpen til å tro på en kortvarig krig. Hadde skuddene bare skjedd noen år tidligere, ville det ikke blitt krig fordi man ikke hadde hatt tilstrekkelig militær slagkraft.

Tyskland følte seg truet fra både Frankrike i vest og Russland i øst. Derfor planla de å angripe Frankrike først. Når Frankrike var beseiret, kunne Tyskland fokusere på det mektige Russland med alle sine soldater i øst. Planen ble kalt for Schliffenplanen etter generalen som utviklet den.

Hvorfor vant ententemaktene krigen?

USA kom med i krigen på ententemaktenes side med friske soldater og store ressurser. USA ønsket egentlig ikke å være med i krigen, men da tyske ubåter angrep amerikanske skip, endret holdningen seg.

I tillegg var Tyskland krigstrøtte. Folk var sultne, og landet var preget av opprør og uroligheter. Tyskerne trodde også at USAs president Wilson ville gi dem en fordelaktig fredsavtale. Det skjedde ikke, og mange regner fredsavtalen som én av grunnene til andre verdenskrig.

Hvilke virkninger fikk den første verdenskrigen?

  • Omtrent 10 millioner mennesker døde.
  • Europakartet ble forandret.
  • Det ble revolusjon i Russland.
  • Fredsbetingelsene skapte bitterhet og hevnlyst, særlig i Tyskland.

Kilder/linker

, , ,

Legg inn en kommentar

Sosiale medier er digg!

Sjekk skolegreier på andre sosiale medier også. Og lik gjerne Facebook-siden min, Skole er digg! (Linken finner du rett nedenfor.)